Læstadianere

Læstadianismen er en konservativ luthersk vekkelsesbevegelse som startet i svensk Lappland på midten av 1800-tallet. Læstadianere er generelt kjent for sine konservative verdier og sosialt ekskluderende identitet.

Lars Levi Læstadius (1800-1861) var en fremtredende prest, botaniker og etter hvert vekkelsespredikant med samisk bakgrunn fra Nord-Sverige. Læstadian-bevegelsen oppstod etter at Læstadius hadde vært statsminister for den nasjonale lutherske svenske kirken i nesten 20 år. Ifølge legenden var Læstadius’ egne åndelige oppvåkning knyttet til et møte med en ung samisk kvinne, Milla Clementsdotter, ofte kalt Maria.

Laestadianisme er en strengt praktisert religion. Læstadianere anser seg som de eneste sanne kristne. De avviser mye av den moderne verden som synder, f.eks. dans, tv, moderne musikk, film, øredobber, og tatoveringer. Læstadianismen regnes fortsatt som en del av den svenske kirken, til tross for at den sterk kritiserer mange av dens moderne fenomener. Læren er basert på de lutherske trosbekjennelser, og sentralt i forkynnelsen står Jesu lidelse, død og oppstandelse, og synd og forlatelse.

I dag er læstadianismen mest fremtredende i Finland, men har også medlemmer i de skandinaviske og baltiske landene, samt i Russland og Nord-Amerika og mindre menigheter rundt om i verden. Det er anslått at det er omkring 200 000 Læstadianere over hele verden.