Isbre
En isbre er en isform naturlig dannet på land. For å kvalifisere som isbre må den ha forekommet over mange år og være bygget av is som danner seg fra akkumulering og transformasjon av snø.
Isbreer er som oftest dannet på steder hvor nedbøren er høy nok og temperaturene lave nok til snø overlever sommeren. Når denne snøen akkumuleres gjennom år, forvandler de nederste lagene seg til firn (også kalt næringsområde) og deretter til is, pga. trykket av snøen over. Isbreer er i konstant bevegelse, og følger tyngdekraften i terrenget. Bevegelsene kan forårsake sprekker på flere titalls meter.
De minste isbreene kan være mindre enn 1 kvadratkilometer, mens de største, kalt iskapper, kan dekke hele kontinenter (iskapper kalles platåbre når de er under 50.000 km2 og og innlandsis når de er over 50.000 km2). Isbreer og iskapper er det største globale reservoaret av ferskvann. I mange områder av verden, spesielt Sørøst-Asia og Sør-Amerika, er befolkningen avhengig av vann som strømmer fra smeltende isbreer til vannforsyning eller vannkraft. De globale klimaendringene påvirker isbreene betydelig, og truer derfor også disse samfunnene.