Oppdagelsen av Grønland

De første menneskene satte fot på Grønland for 4-5000 år siden, og kom fra det nordamerikanske kontinentet via Canada da havet frøs i den smale sjøen ved Thule i Nord-Grønland. Den historiske innvandringen har skjedd i seks bølger, som hver dannet en egen inuitt kultur. Grønlands befolkning i dag er nedstammet fra den siste innvandringen, Thule-kulturen, som kom dit omkring det 9. århundre e.Kr.

Eirik Raude er allment ansett som den første europeiske personen som oppdaget Grønland, men angivelig hadde Gunnbjørn, sønn av Ulf Krake, sett det hundre år før, da han ble blåst ut av kurs i en storm, men han gikk aldri i land. Det er også et sagn om en Snøbjørn Galte som gikk i land, og ble drept i stridigheter (uvisst med hvem).

De islandske sagaene hevder at vikingen Eirik Raude (Thorvaldsson) vokste opp på Jæren i Norge. Ifølge sagaene ble hans far, Þorvaldr Ásvaldsson, eksilert fra Norge i 960 e.Kr. som følge av «en rekke drap», og familien bosatte seg dermed på Island. Erik giftet seg med Thjodhild. Men på Island var Erik involvert i ytterligere tvister og drap som resulterte i at han ble erklært som forbryter og dømt til tre års utvisning. Han forlot Island rundt året 982 e.Kr. og nådde da øya han kalte Grønland på grunn av de grønne engene der. Han trodde også at navnet var innbydende og at andre folk ville ønske å dra dit.

Da eksilstraffen var over dro han tilbake til Island, og overbeviste flere hundre mennesker om at Grønland bar gode løfter. I 985 satte han ut med 25 skip og over 400 personer. Flere skip måtte gjøre vendereise eller gikk tapt, men 14 skip ankom Grønland. De etablerte en østlig bosetning (Eystribyggð) og en vestlig bosetning (eller Vestribyggð), med en rekke små bosetninger mellom dem. Landbruk var vanskelig, men bosetterne kunne ha noen husdyr og nok korn til å mate dem. Ved tusenårsskiftet var det rundt 3000 vikinger som bodde på 300-400 gårder. Samfunnet overlevde på Grønland i ytterligere 500 år. De eksporterte pels, ull, sau, spekk og hvalross elfenben. På grunn av den lille istiden gikk kolonien nedenom i løpet av det 14. århundre. Livet ble blitt for hardt på grunn av økende is. I 1408 var alle viking bosetterne borte.