Den lille istiden

Den lille istiden er en periode med spesielt klima som skjedde fra begynnelsen av 1300-tallet gjennom midten av 1800-tallet. Gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule sank bare om lag 0.5°C, men forårsaket likevel store endringer i landskapet. Isbreer i fjelldaler vokste og ødela flere europeiske byer. Malerier fra 1600-tallet viser folk som skøyter på den berømte elva Themsen i London og på kanaler i Nederland, steder som var isfrie før og etter den lille istiden.

Forskerne er uenige om omfanget og virkningen av den lille istiden. Tidlige studier tilskrev temperaturfallet med lav solaktivitet. Senere studier foreslo at vulkanske utbrudd hadde hatt en viktigere rolle, blant annet ved å endre fasene av Den Nordatlantiske Svingningen (NAO).

Mange historiske hendelser er tilskrevet den lille istiden, for eksempel: store hungersnøder, Svartedauen, tredveårskrigen, eller til og med oppfinnelsen av sykkelen (fordi folk ikke hadde nok mat til hester).

Maleri: Vinterlandskap med skøyter, Hendrick Avercamp, c. 1608