Barentsburg

Barentsburg er den nest største bosetningen på Svalbard. Dagens Barentsburg ligger i Grønfjorden, ca 40 kilometer sørvest fra Longyearbyen, Den er tuftet på en kullgruve som ble anlagt der i 1912. For å sikre utstyret ansatte det norske selskapet Kullkompaniet Isefjord Spitsbergen en mann fra Finland som het Knut Glad, som sammen med sin kone Anna, var de første fastboende. I 1913 fikk de et barn, som sannsynligvis var det første barnet som ble født på Spitsbergen. Han fikk navnet Charles Emil Polar Glad.

I 1920 ble områdene og gruveutstyret kjøpt av den nederlandske NeSpiCo (Nederlandsche Spitsbergen Compagnie) og deretter solgt til det russiske selskapet Trust Arktikugol i 1932. I 1941 ble området satt i brann for at det ikke skulle falle i tyskernes hender, som angrep fra sjøsiden. Beboerne var evakuert på forhånd. I 1948 returnerte russerne og gjenoppbygde den ødelagte infrastrukturen. Så fulgte en periode med utvikling og befolkningsvekst i Barentsburg, som varte til Sovjetunionens fall. Befolkningstallet har sunket siden 1990, da den hadde rundt 1500 innbyggere. For tiden bor ca 400 personer i Barentsburg, inkludert noen få barn.

I august 1996 krasjet et fly Tu-154 M under innflyvning til Longyearbyen. I katastrofen døde mange gruvearbeidere sammen med sine familier. Dette var innbyggerne i Barentsburg og Pyramiden. Bare ett år senere skjedde en ny tragedie: tjue gruvearbeidere ble drept i en ulykke i gruven. I 2006 og 2008 ble enda to gruvearbeidere drept i en gruve som følge av brann. For å slukke branne ble sjøvann pumpet inn, noe som ødela det meste av utstyret. Men gruven har siden blitt grundig renovert, og russerne ønsker i disse dager å øke sin aktivitet der.