Belgica ekspedisjonen

Belgica-ekspedisjonen (Belgian Antarctic Expedition) var den første vitenskapelige ekspedisjonen som overvintret i Antarktis. Den ble ledet av Adrien de Gerlache, offiser i den belgiske flåten. Ekspedisjonen seilte fra Antwerpen den 16. august 1897, på skipet «Belgica», som tidligere var en hvalfangerskute.

Selv om ekspedisjonen var belgisk, ble polfarere fra andre nasjonaliteter invitert til å delta. Blant dem som deltok var den norske Roald Amundsen, som for øvrig var den første som nådde Sydpolen (i 1911). Her var han derimot ung, og «bare» skipsoffiser. Også berømte Cook deltok, og han var del av den vitenskapelige staben.

Mellom 2. mars 1898 og 13. mars 1899 ble skipet fanget i pakk-is i Bellingshausenhavet, og ekspedisjonen ble tvunget til å tilbringe vinteren i Antarktis, noe de ikke var forberedt på. De hadde f.eks. ikke med nok varmt vintertøy. Til slutt fikk de løsnet fartøyet etter måneder å grave en kanal gjennom isen ved hjelp av verktøy og eksplosive materialer. Den 5. november 1899 kom ekspedisjonen tilbake til Antwerpen. To personer døde under ekspedisjonen: blant annet den norsk sjømannen Carl August Wiencke, som ble skylt på havet under en storm.

Til tross for de tøffe forholdene (ekspedisjonsdeltakere led av underernæring, skjørbuk, depresjon, noen av dem hadde mentale problemer for resten av livet), regnes ekspedisjonen som en suksess. Mange vitenskapelige data ble samlet inn. F.eks. kontinuerlige meteorologiske observasjoner. Det ble også gjort mange praktisk nyttige observasjoner (nedtegnet i blant annet Cook og Amundsens dagbøker). F.eks. om psykologi, tilpasning av menneskekroppen til polare forhold og forebygging av skjørbuk (spise fersk kjøtt av pingviner og seler).