Palsa

Palsaer er definert som en egen og truet naturtype. De finnes i arktiske og subarktiske strøk i nærheten av områder med ikke-konstant permafrost (hovedsakelig i Fennoskandia, Island, Grønland, Russland, Canada og nordlige USA, men det finnes også noen i de alpine sonene i sentrale Europa).

Palsaer dannes bare på torvmyrer. De består av en frossen kjerne av jordbunnsmaterialer og vann som er dekket av torv. Torva isolerer kjernen om sommeren så den ikke smelter. Den frosne kjernen er fra 1 m til 5 m tykk, og kan være opptil 50 m bred. De antar mange former, som enslige hauger, lange strenger eller mer komplekse mosaikker.

Formen og størrelsen på kjernen er permanent frossen, men forandrer seg med tiden ettersom palsaene responderer på endringer i klima, for eksempel hvordan vinden blåser, hvor mye og når det faller nedbør. Alderen på palsaene kan variere fra noen få år til flere tusen år. Klimaendringene og annen menneskelig påvirkning gjør at palsaene i økende grad nå smelter og forsvinner.

Palsa – Struktura, © University of Oulu