Livets opprinnelse

Studiet av livets opprinnelse på jorden eller nærmere bestemt hvordan livet på jorden begynte fra livløs materie, kalles abiogenese.

Livets opprinnelse kan ikke dateres nøyaktig, men det er tegn på at bakterie-lignende organismer levde på jorden for 3,5 milliarder år siden, og de kan ha eksistert enda tidligere, så snart jordskorpen ble dannet for nesten 4 milliarder år siden.

Det er mange teorier som prøver å svare på hvordan det først oppstod liv. Fra Aristoteles sin tid frem til 1700-tallet ble livet antatt å ha oppstått spontant, for så å endre seg som følge av rent tilfeldige hendelser. I dag står utviklingen av RNA sentralt i mange av teoriene (se RNA-verden), men hvordan RNA skal ha oppstått er det svært mange teorier om. Noen kjente og mindre kjente av disse er:

Probiotisk suppe

I 1924 foreslo Alexander Ivanovich Oparin at abiogenese skjedde i en varm vannkilde, hvor blandingen av gasser i atmosfæren og energien fra lynnedslag dannet aminosyrer.

Hydrotermal kjemosyntese

«Vulkanske skorsteiner» på havbunnen skapt av tektoniske platebevegelser spytter ut varmt vann og mineraler inn i det kalde, omkringliggende sjøvannet. I 1977 gjorde forskere som utforsket Stillehavet via en ubåt kalt Alvin en fascinerende oppdagelse. De fant at til tross for ekstreme forhold og mangel på lys var disse områdene fulle av liv. Livet der kan forklares med kjemosyntese. Mens fotosyntese bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organisk materiale, bruker kjemosyntesen hydrogensulfid eller metangass o.l. og kombinerer dem med oksygenet i sjøvann. Resultatet er enkle sukkerforbindelser. Forskere foreslo at miljøet der hadde alle ingrediensene som trengs for at liv kan oppstå, og at jorda tidlig i historien hadde et tilsvarende miljø.

Exogenesis

Denne teorien hevder at livet oppsto andre steder i universet for så å bli spredt til jorden. Forskerne bak teorien identifiserte nemlig nukleotider – som er viktige kjemiske komponenter av DNA og RNA – i en meteoritt som landet i Australia i 1969.