Hvalross

Hvalross (Odobenus rosmarus) er gjerne kjent som den milde kjempen i Arktis. Kallenavnet har den fått fordi den er så mye mer vennlig innstilt enn den ser ut med sine digre støttenner. Den har svært rynkete bruntrosa hud, flate loffer og massevis av spekk for å holde dem varme i det kalde vannet. Voksne hvalrosser veier fra 600 til 1500 kg, og kan være så lange som 3,2 meter. De kan bli opptil 40 år. Hunnene får kalv bare hvert 2. til 3. år.

De bruker de lange støttennene, og massevis av følsomme værhår, til å finne sine favorittmåltider langt ned i den dype, mørke havbunnen. De er rovdyr, men de ikke utpregede jegere. De spiser bentiske skalldyr som muslinger, og blåskjell, som de kan fange uten stor innsats.

De beveger seg ikke raskt på land, men er raske i vannet (opptil 35 km/t). Andre fysiologiske tilpasninger til dykking er mye blod i kroppen og ekstra store røde blodlegemer for å bære oksygen. I tillegg kan de styre blodstrømmen fra f.eks. hud og mage mot organer der oksygen er mest nødvendig under dykkingen, dvs. hjerte og hjerne. De kan holde seg under vann i ti minutter (rekorden er målt til 25 minutter).

Hvalrossen jaktes av isbjørner, spekkhuggere og mennesker. På 1950-tallet ble bestanden nesten utryddet på grunn av kommersiell jakt, men ble brakt tilbake til levedyktige bestander fra 1980-tallet. I dag utgjør en mulig stor trussel at giftstoffer bio-akkumuleres i spekket deres.