Kautokeino opprøret

Novemberrevolusjonen i Guovdageaidnu, også kjent som Kautokeino opprøret, fant sted mandag 8. november 1852. Kautokeino opprøret er det eneste eksemplet på at samer (urfolk i Norge) har gjort religiøst motivert voldelig opprør mot myndighetene. En gruppe unge lestadianere satte hus i brann, banket opp presten og drepte lensmannen og en handelsmann. Opprørerne ble stoppet og anholdt av andre samiske folk.

Opprørerne besto av en gruppe på omtrent 35 personer, ledet av Mons Somby (27 år) og Aslak Hætta (28 år). Sammen med Ellen Skum (25), Lars Hætta (18), og Henrik Skum (20) ble de dømt til døden for hendelsen. De to lederne, Mons Somby og Aslak Hætta ble halshugget av den norske regjeringen til beskuelse fra over 1000 tilstedeværende, men de tre sistnevnte ble senere benådet og dømt i stedet til hardt arbeid på livstid sammen med 8 andre deltakere. Øvrige ble dømt til fengsel fra noen dager til 12 år. Tre personer fra gruppen døde før eller under rettsakene. For å finansiere rettssakene inndro norske myndigheter reinsdyr fra de straffedes familier, omkring 3000 i tallet.

Noen historikere har teoretisert at noen fra Kautokeino opprøret var mentalt syke, og det var begrunnelsen for volden. Andre historikere hevder at volden var et resultat av en villedende religiøs tolkning av Læstadius’ lære. Den førte opprørerne til å tro at de trengte å «utdrive» ondskapen til alkoholisme fra sitt samfunn. Den lokale handelsmannen, som solgte samisk brennevin, ble et mål for opprøret på grunn av sin gjentatte utnyttelse av samiske kunder, hvorav mange var sårbare alkoholikere.