Moskus
Moskus (Ovibos moschatus) er et stort hovpattedyr som tidligere var utbredt over store deler av den arktiske tundraen, men ble utryddet mange steder, hovedsakelig pga. for hard jakt. Den overlevde flekkvis i Alaska, Nord-Canada og på Grønland. Det er også flere introduserte bestander, som på Dovre i Norge.
Moskusen lever i små familier og grupper om sommeren, gjerne ikke flere enn 5-6 dyr. Om vinteren derimot kan de danne flokker på opptil 60 dyr. Større grupper gir bedre beskyttelse mot rovdyr og ekstremvær.
Moskus er planteetere og lever av gras og andre planter nær bakken. Favorittmaten er polarvier. De graver seg gjennom snøen om vinteren for å nå maten. De kan også bruke det tunge hodet til å slå seg gjennom skaren.
Moskus har, sammen med jakoksene i Sentral-Asia, den lengste pelsen av alle dyr. Noen av hårene er nesten en meter lange, og henger like ned til bakken. Moskusen overlever ekstrem kulde pga. et tett lag av under-ull om vinteren. Denne kalles Qiviut, og sies å isolere 10 ganger bedre enn saueull.
Kart: utbredelse av moskus (rødt = naturlig forekommende, blått = introdusert)