Novaja Semlja effekten

Novaja Semlja effekten er et optisk fenomen oppkalt etter en arktisk skjærgård Novaja Semlja, som ligger nord for Russland. Det var her i januar 1597 fenomenet først ble observert og dokumentert av mannskapet på et skip ledet av den nederlandske navigatøren Willem Barents.

Effekten er at man ser soloppgang når den ikke skal kunne finne sted (dvs. under polarnetter). Det er en luftspeiling forårsaket av temperaturforskjeller i luftlagene over is.

Novaja Semlja effekten ble også observert av den berømte Ernest Shackleton, under sin siste ekspedisjon til Antarktis i 1914-17. Shackleton så solen fem dager før den var forventet å komme tilbake etter mørketida. Men det var ikke før 1956 at det ble påvist at effekten er ekte, og ikke bare noe observatørene innbiller seg.