Polarulv
Polarulv (Canis lupus arctos), også kalt arktisk ulv, er en underart av den vanlige grå ulven, og den lever i Nord-Canada og Alaska, deler av Grønland, Island og Nordeuropa. Den fremstår mer kompakt i kroppen enn den ulven som lever i norske skoger, men de har nogenlunne samme vekt.
Den arktiske ulven har lys pels året rundt. Om vinteren kan den være nesten hvit, noe som gjør det mulig å gå i ett med sine snødekte omgivelser. Sommerstid kan de være mer gul-grå-hvite, avhengig av hvor de lever. Arktiske ulver har to tykke lag pels, underull og overhår. Særlig det ytre laget blir tykkere før vintermånedene, og er en effektiv barriere mot vind. De innerste laget isolerer og danner en nærmest vanntett barriere for huden.
Ulvene lever i flokk, og etablerte ulver ferdes enkeltvis bare i unntakstilfeller. Unge ulver kan velge å bli flokken den er født i, eller utvandre på egenhånd på leting etter partner. Flokken har normalt bare én lederhann og én ledertispe, samt årets valper og noen andre medlemmer som har valgt å bli fremfor å vandre ut fra flokken. Flokkstørrelsen er vanligvis 5 til 8 dyr. Lederdyrene er normalt de eldste i flokken, og de eneste som yngler. De føder unger litt senere enn ulv som lever lenger sør, og de får færre valper (typisk bare 2-3 mot andre ulvers 5-8), trolig fordi mattilgangen er knappere.
All ulv er en topp-predatorer som dreper sine egne bytter, men de livnærer seg også i stor grad som åtseletere. Den spiser f.eks. reinsdyr, moskus, hare, lemen, sel og noen ganger også polarrev. Ulvene må streife langt for å finne nok mat. Arktiske ulver kan tilbakelegge opptil 200 km på en enkelt dag – og løpe i hastigheter på opptil 65 km/t.