Reinsdyr

Reinsdyr (Rangifer tarandus) hører til hjortefamilien (Cervidae), og lever i de arktiske og alpine områdene i Nord-Europa, Nord-Amerika, Grønland og Asia. På norsk sier vi «villrein» og «tamrein» for å skille mellom de ville bestandene, og de som holdes som husdyr. Det er langt flere tamrein (ca. 250 000 per 2017) enn villrein (ca. 35 000 per 2017) i Norge. I Nord-Amerika kalles reinsdyr for «caribou».

Det finnes to varianter (økotyper) av villrein: tundrarein og skogsrein. Skogsrein er langt mindre tallrik enn tundrareinen. Særlig tundrareinen gjør lange vandringer hvert år. Noen nordamerikanske caribou går flere tusen kilometer i løpet av året. Vår og sommer holder reinsdyr seg mest i høyfjell og myrlendte områder, om høsten kan de foretrekke skog, mens de vinterstid oppholder seg i høyfjellet igjen (der snødekket er tynt). Om sommeren spiser de mest gras, og noe urter og buskbeite. Om vinteren er lav avgjørende for deres overlevelse.

Reinsdyr har mange unike fysiologiske tilpasninger til å leve i kaldt og værhardt klima. De er f.eks. angivelig de eneste pattedyrene som kan se ultrafiolett lys. Dette gjør at de kan se objekter vi ikke kan se i f.eks. snøstorm. Reinmelk sies å være en av de mest næringsrike som produseres av landlevende pattedyr. Den har imponerende 22 prosent fett. Reinsdyr har også klauver som gir spesielt godt feste på glatt snø og is, i større grad enn typiske hjortedyr som lever i skog. Vinterstid fungerer også klauvene deres spesielt godt til å grave unna snø for å finne mat. Noen underarter lager en klikkestøy fra sener i beina når de går, muligens for at dyrene lettere kan holde seg sammen i en snøstorm hvor sikten er for dårlig til å se hverandre.

Historisk sett var villreinen del av den Pleistocene megafaunaen. Reinsdyr ble tidlig temt av mennesker (for rundt 2000 år siden). De er fortsatt en viktig del av samekultur, og det samiske språket sies å ha rundt 400 ord for reinsdyr. Tamreindriften preger sterkt naturen over i store deler av Norge, via reinenes beiting, og fordi de er mulig byttedyr for store rovdyr. På grunn av urfolk rettigheter prioriteres tamrein fremfor andre dyr i disse områdene.

Villreinen er oppført som sårbar i den norske og internasjonale Rødlista (IUCN Red List of Threatened SpeciesTM). Globalt har arten har opplevd en nedgang på 40 prosent i løpet av siste 25 år. Klimaendringer påvirker dem på flere måter. Dens parasitter som mygg og brems blir mer tallrike i nord, og tilgangen til mat vinterstid blir vanskeligere fordi snøen iser ned.