Karbondatering

Karbondatering (også kalt karbon-14 metoden) brukes for å bestemme alderen til arkeologiske funn av biologisk opprinnelse, så som skall, ben, lær, pels og frø. Den kan brukes til å bestemme alder opptil 50 000 år tilbake i tid. Metoden ble utviklet på 1940-tallet.

Alle organismer har en viss del av den radioaktive karbonisotopen C-14. En radioaktiv isotop er en variant av et grunnstoff som stadig skifter egenskaper (den flytter på plasseringen av sine nøytroner). C-14 dannes opprinnelig i den øvre atmosfæren pga. kosmisk stråling, og kommer inn i jordens planter og dyr via fotosyntese og næringskjeder.

Så lenge organismen lever vil den ha omtrent samme mengde C-14, fordi like mye tilføres som det tapes. Så snart en plante eller et dyr dør stopper derimot karbonopptaket, mens tapet av C-14 fortsetter. Ved å sammenligne mengdene C-14 i den døde prøven og i tilsvarende levende materiale, er det mulig å bestemme når organismen døde.