Snøspurv

Snøspurv (Plectrophenax nivalis) er den nordligste hekkefuglen på land. De er utbredt i høy-fjell og arktisk tundra i Nord-Amerika, Canada (f.eks. Ellesmere Island, Island, Skottland, Norden, Russland (Sibir), og Grønland.

Det er en mellomstor sangfugl, med hovedsakelig hvite fjær ispedd noen brunsvarte (hunner) eller svarte (hanner) partier på vingene. De kalles noen steder for «snøfnugg-fuglen» fordi den dansende måten de flyr på i flokk får de til å se ut som hvirvlende snø.

Etter hekkesesongen skifter hannen fjærdrakt, og ser da mer brunaktig ut. På senvinteren sliter han av de brune fjærtuppene ved å gni dem aktivt mot snøen, så han igjen er ulastelig hvit og svart når hekkingen begynner.

Hanner ankommer hekkeområdene typisk 3-6 uker før hunnene, for å etablere revir med egnede redeplasser. Snøspurven legger rede dypt i sprekker eller andre hulrom i stein. Selv om slike steder er ganske beskyttet mot rovdyr, er stein kaldt. De isolerer derfor redene sine med mye underfjær og hunnen forblir på reiret nesten hele tida før eggene klekkes.

Snøspurvens diett består hovedsakelig av frø, men i hekkesesongen spiser den også små leddyr, og mater ungene matet kun med virvelløse dyr.